Heim att: Åmotdalshytta - Skamsdalssætrin

Den morgenen vi skulle hjem igjen var det ikke fullt så fint vær, men vi fikk da et glimt av toppen vår før vi gikk. Og jeg rakk å grave ned en tørrfisk bak hytta - den kan være fin å ta fram igjen neste gang vi drar til Åmotdalshytta!

På hjemturen gikk vi på andre sida av Drugshøi - kanskje ikke lik pent der, men mye lettere å gå.

Mann og hund over bekk.

Jeg har skikkelig god balanse og er flink til å balansere på pinner over bekker!

Ellers møtte jeg en hel masse rare typer som bodde under steiner. De het visst Lemen? Jeg fikk i alle fall beskjed om å la Jack Lemen være i fred - sjekket bilder av ham på internettet men det likner ikke mye på de jeg så... Denne karen var den eneste jeg greide å få tatt bilde av, men han virket liksom så mye mer slapp og sliten enn de andre kvikkasene jeg møtte...

 Og så var vi tilbake til utgangspunktet: Skamsdalssætrin

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

Til topps: Åmotdalshytta - Snøhetta

På Åmotsdalshytta (1304 m.o.h) våknet vi til flott solskinn.

 I det fjerne ser vi Snøhetta 2286 m.o.h. Dette er landets høyeste topp utenfor Jotunheimen!
Og dit skulle vi!

Opp denne steinura klatret vi i over tre timer

Her sitter jeg og skuer bort på Stortoppen

Da vi kom bort på Stortoppen kom det plutselig et helikopter og landet omtrent der vi sto!

Det var ganske bratt ned på den andre sida av toppen!

Heldigvis for Hilden min skulle vi ikke ned samme vei som vi kom opp! (Hun var litt pysete på vei opp). Det var riktignok like steinete der vi gikk ned, men det var i det minste litt slakkere bakke...

Der oppe har vi vært! Etter ni og en halv time på tur var det jammen godt å komme tilbake til Åmotdalshytta og få litt snurring over tørrforet og så soooooooove!

Ut på tur: Skamsdalsætrin - Åmotdalshytta

Forrige uke var jeg sammen med folka mine på en super 3-dagers fjelltur!

Vi startet fra Skamsdalssætrin og gikk innover Skamsdalen 

- en tur vi har tatt mange ganger før. 

Men denne gangen gikk vi altså videre etter å ha nådd enden av Leirsjøen.

 Underveis traff jeg denne kjekkasen som heter Noa.Han måtte settes litt på plass...

Etter hvert ble jeg superflink til å finne stien, for den var hele veien merket med røde T-er på steinhauger.

Noen av disse steinhaugene så riktignok litt skumle ut på avstand...

Det var skikkelig fint langs Drugshøi og Langvatnet

 Tørst mann og hund i bekken

På rett vei!

Etter sju timer var vi omsider framme på Åmotsdalshytta der vi fikk det fineste rommet: 

Hunderommet Larstind! På andre turistforeningshytter må hundene ligge alene ute i uthus... 

Hurra for Kristiansund og Nordmøre Turistforening!

Trist dag...

I går ettermiddag, da jeg intetanende skulle en liten tur ut for å tisse litt, oppdaget jeg at bilen til Trønderne mine sto der bilen vår pleier å stå. Og ikke nok med det - den var full av alle tingene til Rannveig! Hvorfor???

Jeg ble så lei meg, for da skjønte jeg plutselig at presangen jeg skulle gi til Rannveig var en avskjedspresang, og ikke en bursdagspresang som jeg hadde trodd da vi bestilte den. (Hun fikk selvfølgelig ei flott boxer-t-skjorte fra nettbutikken til Hilma!) Rannveig skal flytte fra oss for alltid. Hvordan skal det bli? Jeg kommer til å savne henne så forferdelig!  :-(

Etter at jeg hadde vært lei meg ei stund og fått litt trøst, ble det sussing og kosing...

...og så fikk jeg også presang!

Det var ei lita mus som kan sprette!

Jeg har allerede greid å tygge av sløyfa den hadde rundt halsen og fått ut litt av de der artige greiene som er inni sånne kosedyr. Det ser ut som den har tenna på tørk - hihi! Jeg fikk også et kjempestort tyggebein (som var litt skummelt, men jeg skal nok overvinne redselen) og et kjempefint lite bilde:

 

Men Trønderne har lovet å komme og besøke meg - kom snart!