Heim att: Åmotdalshytta - Skamsdalssætrin

Den morgenen vi skulle hjem igjen var det ikke fullt så fint vær, men vi fikk da et glimt av toppen vår før vi gikk. Og jeg rakk å grave ned en tørrfisk bak hytta - den kan være fin å ta fram igjen neste gang vi drar til Åmotdalshytta!

På hjemturen gikk vi på andre sida av Drugshøi - kanskje ikke lik pent der, men mye lettere å gå.

Mann og hund over bekk.

Jeg har skikkelig god balanse og er flink til å balansere på pinner over bekker!

Ellers møtte jeg en hel masse rare typer som bodde under steiner. De het visst Lemen? Jeg fikk i alle fall beskjed om å la Jack Lemen være i fred - sjekket bilder av ham på internettet men det likner ikke mye på de jeg så... Denne karen var den eneste jeg greide å få tatt bilde av, men han virket liksom så mye mer slapp og sliten enn de andre kvikkasene jeg møtte...

 Og så var vi tilbake til utgangspunktet: Skamsdalssætrin

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

Til topps: Åmotdalshytta - Snøhetta

På Åmotsdalshytta (1304 m.o.h) våknet vi til flott solskinn.

 I det fjerne ser vi Snøhetta 2286 m.o.h. Dette er landets høyeste topp utenfor Jotunheimen!
Og dit skulle vi!

Opp denne steinura klatret vi i over tre timer

Her sitter jeg og skuer bort på Stortoppen

Da vi kom bort på Stortoppen kom det plutselig et helikopter og landet omtrent der vi sto!

Det var ganske bratt ned på den andre sida av toppen!

Heldigvis for Hilden min skulle vi ikke ned samme vei som vi kom opp! (Hun var litt pysete på vei opp). Det var riktignok like steinete der vi gikk ned, men det var i det minste litt slakkere bakke...

Der oppe har vi vært! Etter ni og en halv time på tur var det jammen godt å komme tilbake til Åmotdalshytta og få litt snurring over tørrforet og så soooooooove!

Ut på tur: Skamsdalsætrin - Åmotdalshytta

Forrige uke var jeg sammen med folka mine på en super 3-dagers fjelltur!

Vi startet fra Skamsdalssætrin og gikk innover Skamsdalen 

- en tur vi har tatt mange ganger før. 

Men denne gangen gikk vi altså videre etter å ha nådd enden av Leirsjøen.

 Underveis traff jeg denne kjekkasen som heter Noa.Han måtte settes litt på plass...

Etter hvert ble jeg superflink til å finne stien, for den var hele veien merket med røde T-er på steinhauger.

Noen av disse steinhaugene så riktignok litt skumle ut på avstand...

Det var skikkelig fint langs Drugshøi og Langvatnet

 Tørst mann og hund i bekken

På rett vei!

Etter sju timer var vi omsider framme på Åmotsdalshytta der vi fikk det fineste rommet: 

Hunderommet Larstind! På andre turistforeningshytter må hundene ligge alene ute i uthus... 

Hurra for Kristiansund og Nordmøre Turistforening!

Trist dag...

I går ettermiddag, da jeg intetanende skulle en liten tur ut for å tisse litt, oppdaget jeg at bilen til Trønderne mine sto der bilen vår pleier å stå. Og ikke nok med det - den var full av alle tingene til Rannveig! Hvorfor???

Jeg ble så lei meg, for da skjønte jeg plutselig at presangen jeg skulle gi til Rannveig var en avskjedspresang, og ikke en bursdagspresang som jeg hadde trodd da vi bestilte den. (Hun fikk selvfølgelig ei flott boxer-t-skjorte fra nettbutikken til Hilma!) Rannveig skal flytte fra oss for alltid. Hvordan skal det bli? Jeg kommer til å savne henne så forferdelig!  :-(

Etter at jeg hadde vært lei meg ei stund og fått litt trøst, ble det sussing og kosing...

...og så fikk jeg også presang!

Det var ei lita mus som kan sprette!

Jeg har allerede greid å tygge av sløyfa den hadde rundt halsen og fått ut litt av de der artige greiene som er inni sånne kosedyr. Det ser ut som den har tenna på tørk - hihi! Jeg fikk også et kjempestort tyggebein (som var litt skummelt, men jeg skal nok overvinne redselen) og et kjempefint lite bilde:

 

Men Trønderne har lovet å komme og besøke meg - kom snart!

På besøk i ferieparadiset

Søndagen var vi på besøk på hytta til Selma og Bo - det er et aldeles fantastisk sted! 

Jeg får springe løs hele tida, og som regel er vi mange som er der sammen!

 

 Når jeg kommer hit starter jeg med å springe tulling rundt på plena så lenge jeg bare orker, og så er det alltid noen som gidder å kaste litt ball med meg. Bestefar er spesielt grei sånn! Men jeg liker å sitte i ro og se meg litt omkring også.

 

 Jeg prøvde å bade litt sammen med Selma, men vannet var veldig kaldt så jeg drakk av det i stedet...

Alle ungene snakket hele tida om at de ville ut i båt, så det ville jeg også.

Det var litt skummelt, så jeg måtte sitte nede i båten - du kan så vidt skimte meg mellom alle folka.

På tur i varme land

Folka mine forteller at de har vært på ferie der det er alt for varmt til å ta med seg hunden sin.
Men det fantes barer for hunder der, så det må jo ha vært mulig å være der for hunder og, da...

Men mange steder sto det slike skilt, og det betyr visst at hunder ikke får lov til å være der.

 

I butikkene solgte de pasta beregnet på hunder...

 

Denne jenta som er fra Spania traff de i en by som heter Bonefacio. 

Det ser ut som at hun synes det er litt varmt, ja.

 

Når jeg ser på alle de hunderelaterte bildene folka mine har tatt på ferieturen sin, tror jeg nok jeg kan slå fast at de har savnet med mer enn jeg savnet dem mens jeg var på Solhaug ;-)

Hjem fra sommerferie på Solhaug

Så var årets sommerferie i Engesetdalen over, og jeg har hatt det helt aldeles fantastisk! Bodde bl.a. på tomannsrom med en boxergutt på 7 måneder - han trengte en del oppdragelse, men sånt er jeg jo veldig flink til, så det gikk bra. For å se hvordan vi har det inne på hotellet kan du se på disse bildene fra hjemmesida til Solhaug Hundepensjonat. (Småhundene har det spesielt fancy, som dere ser...)

Porten inn til herlighetene er selvfølgelig dekorert med en HUND!

Egil og Maria har minigriser (og skikkelig minimini-smågriser) som man kan få lov til å lukte på gjennom gjerdet, og der er hester og fulger og puser og alt mulig rart som vi ikke har i byen.

Dagen på Solhaug starter kl 0800 og ender 2200, og vi får 3 skikkelige luftinger pr dag. Hver av disse varer 1-3 timer avhengig av vær og temperatur (vi snakker tross alt Sunnmøre her - lite som minner om mine første 9 uker på Åros, kan du si...). Mellom slagene slapper vi av, leker med "samboeren" vår, spiser litt osv. Det er moro å være sammen med så mange andre, og jeg må bare innrømme at jeg ikke savnet folka mine så veldig i løpet av ferien. (Men jeg var veldig glad for å se dem når de kom for å hente meg, og hoppet rett inn i bilen).

Nå er jeg i superform, men det tok noen dager før jeg var helt uthvilt etter all ferieranglinga ;-)